tirsdag 14. desember 2010

Bildeanalyse av ”Livets Dans”, malt Edvard Munch.

Generell informasjon: 
”Livets Dans” er et oljemaleri malt av Edvard Munch i tiden 1899-1900. Bildet er 125 x 191 cm stort, og henger i Munch museet i Oslo. Mange av Munchs bilder på 1880-tallet handlet om livet, om kjærligheten og om døden. På denne tiden var Munch veldig opptatt av å skildre virkeligheten slik den virkelig var. I disse maleriene malte Munch ganske forenklede former med sterke farger. ”Livets Dans” er et av flere bilder malt i denne tiden.

Motivet i bildet:
I forgrunnen på bildets venstre side er det en ung kvinne kledd i hvit kjole som symboliserer uskyld og uvitenhet, og ved siden av den unge kvinnen spirer en nyutsprunget blomst. Midt i bildet danser kjærlighetsparet som bærer kjærlighetsfargen rød, og helt til høyre er det en svartkledd kvinne. Kvinnens røde kjole slynger seg om ham og deres kropper utgjør en samlet, bølgende form. Begge de to kvinnene på siden er vendt inn mot det unge paret i midten. De øvrige i bakgrunnen er fremstilt i en overfladig dans, og i ansiktet til mannen til høyre kommer menns begjæring overfor kvinner frem. I bakgrunnen kan solnedgangen sees, og de øvrige parene i bakgrunnen danser i en slags ring rundt kjærlighetsparet i midten.

Fargebruk, komposisjon og malerteknikk:
I dette bildet er sterke farger brukt mye for å symbolisere og fremheve. Den unge kvinnen til høyre bærer en hvit kjole som symboliserer uskyld og uvitenhet, og kvinnen i midten bærer den røde kjolen for å vise kjærligheten mellom ham og henne. Kvinnen til høyre bærer en svart kjole som symboliserer tristhet og sorg. De øvrige kvinnene bærer hvite kjoler, og i dette bildet er den sterke og mørke grønnfargen brukt som kontrastfarge for å fremheve kvinnenes kjoler.

Paret i midten utgjør klart bildets midtpunkt. Begge de to kvinnene i forgrunnen står vendt inn mot paret, og begge deres hender peker inn mot dem. Den unge kvinnen i forgrunnen med hvit kjoles arm går i bue gjennom paret i midten, til håret til kvinnen som danser bak den svartkledde kvinnen i forgrunnen. De øvrige parene som danser utgjør nærmest en ring omkring paret i midten, og kvinnenes hår flagrer også inn mot paret i midten. Parene som danser i bakgrunnen danser lystig, mens paret i midten står nærmest stille og stirrer hverandre hengivent inn i øynene. Bildet er delt inn i to, hvor ca 1/3 er hav og horisont med en solnedgang, og ca 2/3 er dekket av mark hvor parene danser. 
En kan nærmest trekke en horisontal linje mellom de tre største svartkledde personene i bildet; Fra enden av den svarte kjolen i forgrunnen – til mannen i midtens bakdel- til mannen i bakgrunnens bakdel. Og ansiktet til den svartkledde kvinnen i forgrunnen går i bane med kvinnen som blir svingt bakom.
Tolkning av kunstverket:
”Livets Dans” forestiller kvinnens kjærlighets dans gjennom tre faser, og Munch malte derfor kvinnen i tre stadier: ung og uskyldig og i starten av livet som kvinnen til venstre, middelaldrende, forelsket og i midten av livet, og til høyre, trist, ensom og gammel i slutten av livet. De tre stadiene går igjen på bildet, den første kvinnen er i starten av bildet, kvinnen i midten er i midten av bildet, og kvinnen til høyre er i slutten av bildet...

Munch mistet moren og søsteren tidlig i livet, og han var veldig glad i dem. Derfor fikk han et anstrengt forhold til kvinner senere i livet, han var redd for å binde seg, og mange mener at det er søsteren i starten av bildet, moren midt i bildet, og ”seg selv” i slutten av bildet som står alene og forlatt igjen han har malt. Men dette er bare en teori, og ingenting kan sies å være sant.

På dette maleriet er personens hender ganske utydelige, og det kommer kanskje av at Munch hadde et ”Rart” forhold til hender etter at hans kjæreste, Mathilde, skjøt han i hånden i 1902. Forholdet ble raskt brutt, men etter dette fikk Munch et såkalt ”rart” forholdt til hender, og det og male dem ble et problem.
Min mening:
Bildet virker på meg som litt uklart, litt ”blurrete” men likevel veldig klart. Bildet har en flott komposisjon, og jeg liker veldig godt kontrasten i bildet. Det er også veldig organisk med tanke på de bevegelige og runde formene på menneskene. Jeg syns dette er et flott bilde av Munch.

tirsdag 7. desember 2010

Kontroversiell Kunst- Martin Skauen

Kunstneren Martin Skauen er født 1975, i Fredrikstad. Nå er han stasjonert i Berlin.
Nordmannen har blyant tegning som sitt hoveduttrykk. Han lager også ofte videoer av verkene sine, han filmer tegningene og legger selvlagt musikk som lydspor.


Skauen er kjent for sitt groteske og makabre uttrykk, og et gjennomgående tema er mørk humor. Selv for det er det alltid et budskap i kunsten hans. Han seier selv at tegningene er visuell poesi, som forteller historier. De ekstreme motivene bruker han for å skape interesse, ikke avstand.



Frustrasjon er en av de drivende kreftene som driver Skauen, men han mener det er ekstremt viktig å kunne balansere og porsjonere denne frustrasjonen. I hans øyne er rein frustrasjon kjedelig, då blir det enten for aggressivt eller defensivt. Det krever talent for å finne den rette balansen.
Dessuten ønsker Martin Skauen å oppnå en reaksjon i publikum slik at tegningene  skaper nye ideer og meininger hos mottakerene.

Tegningene er veldig detaljrike, og på de største verkene bruker kunstneren ca en måned på arbeidet. Det krever mye tålmodighet, og en stø hånd.

Det kontroversielle
Kontroversiell kunst, er kunst som provoserer fordi den blir presentert på en annerledes måte enn det en er vant med. Det kunsten formidler er ikke feil, et motiv satt på spissen - då blir det ekstreme mer ekstremt. Den kontroversielle kunsten er kunst som skaper sterkere reaksjoner hos folk flest, og da blir det diskusjon.

Det som skaper reaksjon i Skauens kunst er det makabre blandet med det dagligdagse.
Han seier selv at overraskende nok blir ikke publikum provosert av tegningene.  Inntrykket bildene gav på mottakerene var at han, kunstneren Martin Skauen, måtte ha et svært mørk syn på verden. Dessuten er det mange som kommer med tilbakemeldinga - om det er nødvendig å lage slik kunst i det heletatt.


Skauen har gått på kunstakademiet i Oslo, og har nå sin ”hovedbase” i Berlin.




Her kan man se en video av en av tegningene til Skauen. Grunnen til at han vil lage slike videoer, er for at folk skal legge merke til alle detaljene som er i bildene. Bildene hans er som regel veldig store og det er mye detaljer, så når han filmer på denne måten som blir vist over, legger folk mer merke til de detaljene som kommer til syne, i stedet for å se alt i et stort sammenhengene visuelt uttrykk. 

mandag 4. oktober 2010

Nuart

Kunstfestivalen Nuart startet i 2001 med et ønske om å skape en plattform for samtidskunstnere som opererte utenfor de tradisjonelle gallerisystemene. De siste årene har verk som går under betegnelsen gatekunst fått stadig mer oppmerksomhet på den internasjonale kunstscenen. Det er innenfor dette feltet av urbant orienterte uttrykk Nuart arbeider.

I 2010 feirer Nuart 10-års jubileum og dette markeres gjennom prosjektet Landmark som gjennomføres i samarbeid med Urban Sjøfront . Gjennom å male 10 fasader i Østre bydel vil Nuart gjennomføre en kunstbegivenhet av høy internasjonal klasse. Kunstnerne som kommer til Stavanger i år kommer alle fra Europa og flere har stilt ut ved etablerte kunstinstitusjoner som Tate Modern i London og Museum of Mordern Art i New York.

En av de meste kjente og anerkjente kunstnerne som kommer til Nuart i år er italienske Blu. Han har stilt ut på Tate Modern i London samt ved en rekke andre gallerier og festivaler i Europa, USA og Sør-Amerika.
Følgende andre artister har deltatt:
Vhils (Pl), Roa (Be), Dolk(No), Ericilcane (It), Evol(De), Alexandros Vasmoulakes( Gr), Sten & Lex (It), M-city( Pl), Dotmaster (UK)

Oppgaven vår gikk ut på å ta med kameraene våre, følge et kart over de forskjellige kunstverkene, og ta bilder av dem. Vi skulle lage et innlegg om dette, og hvor vi plukket ut en kunstner vi spesielt ville presentere.
Ruta jeg og min 28 medelever gikk, tok ca en og en halv time, og det var en ganske koselig tur.

Jeg tok bilder av alle verkene, men etter litt leting på nettet fant jeg denne fantastiske videoen på Youtube. Det er en guidet tur gjennom alle verkene.
Enjoy! 



Noen av de verkene jeg likte best på denne turen:




Bildet jeg likte best av alle, eller, kunstverket jeg likte best av alle, var den laget av Roa 
Problemet med dette, er at det nesten er umulig å finne ut noe om denne kunstneren. Det vi vet er at han er Belgisk, og har hatt utstillinger over hele verden.
Under har jeg tatt noen av de kunstverkene jeg liker best av han, og på denne siden kan du finne noen flere av kunsten innenfor street art, laget av Roa.






Universell utforming

tirsdag 21. september 2010

Mine tanker om Sandnes by

Etter flere timer med idèmyldringer og tanker om hvordan vi vil forandre Sandnes by, har jeg kommet frem til noen få, viktige punkter, som det ser ut som om alle mine medelever leter etter når man snakker om en by, et torg el;
- En åpen plass uten trafikk
- Et møtested
- Et sted hvor man kan holde arrangementer o. l
Dette er ting jeg selv ser etter. Sandnes by er i dag en veldig trist og grå by. Jeg vil definere Ruten som et sentrum i byen, og dette er den plassen som er mest deprimerende av alle. Hele sentrum har et deprimerende lag rundt som som består av ting som buss, eksos og grå vegger. 
Dette er noe jeg vil forandre. Jeg vil legge til farge, jeg vil legge til ting som gjør at byen stråler, og får frem ord som trivsel, hyggelig og fint. 
Måten jeg har lyst å gjør dette på, eller, måten jeg og den gruppa jeg nå har kommet i har lyst til å gjøre, er å prøve å ha et lignende prosjekt som WiMBY! hadde. Sette grensesprengende elementer på byggene, legge til ekstreme farger og bare ta det helt ut. WiMBY! gjorde ting som de gjorde for å trekke folk til døde byer. Det tror jeg at Ruten også vil, så lenge noen gir det en sjanse. 
Hvis vi tenker litt bort ifra farger og bygg i seg selv, vil jeg stenge av en del av trafikken i Sandnes. Bygge veier utenom sentrum, noe som kommer til å skape en mye lettere følelse inne i byen. Jeg vil også legge til en del grøntområder,  noe som ikke bare ser fint ut, men kommer til å lage bedre luft til folkene her (I teorien ivertfall). arrangementer


Egentlig vil jeg bare si at det ikke skal så mye til for å lage et spennende og friskt resultat i denne byen vi lever i. Litt farge, litt mindre eksos, og en litt større åpen plass. Denne plassen kan for eksempel være parkeringsplassen på Ruten. Her kan man holde sosiale  og samle byen litt.
Sandnes 2012? 

torsdag 16. september 2010

Et bygg av Le Corbusier

Det var kanskje Le Corbusiers ”Fem punkter for en ny arkitektur” som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernistiske prosjektene. Som du ser nedenfor er punktene hans veldig like hvis man sammenligner dem med de typiske trekkene ved modernistisk arkitektur.;

  1. skjelett av stålarmert betong
  2. flatt tak med terrasse
  3. fri innvending planløsning
  4. horisontale vindusbånd


Dette huset er tegnet av Le Corbusier, og det går under navnet Villa Savoy

Villaen er kanskje den av Le Corbusiers tidligere bygninger som best summerer opp hans program for en ny arkitektur: bruken av søylen, atskillelse av innerveggene fra bærekonstruksjonen, det frie plan, den frie fasaden og takterrassen.
Dette viser at han tar sine egne punkt, og følger dem tll punkt og prikke, og får frem en imponerende og ny stil innenfor arkitektur. Du kan se bruken av det flate taket, de horisentale vinduene og den frie innvendige planløsningen.

Personlig liker jeg den modernistiske stilen veldig godt. Jeg elsker de store vinduene og bruken av søyler. Jeg syns huset blir mye mer åpent, og gir et flott inntrykk. 


    Funksjonalismen/Modernismen

    Begge uttrykkene, modernismen og funksjonalismen glir veldig lett inn i hverandre. Begge to preget mye av 1900- tallet, og arkitekturen som vi skjente den ble ikke den samme. Dette gjør at hva som er hva kan være vanskelig å skille, men det er fortsatt noe som skiller dem;

    Rundt 1900 skjedde det et brudd med fortidas tradisjonelle oppfattinger, holdninger og formuttrykk, og det er dette kaller vi modernismen.
    Modernismen er et begrep som ofte brukes innen for radikale bevegelser innen kunst, arkitektur, kunst, litteratur og kunsthåndverk. Denne stilen preget kunst, arkitektur og design gjennom hele 1900- tallet.
    Man la vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre omgivelsene sine, både ved hjelp av vitenskap, teknologi og eksperimentering.

    Funksjonalisme er et begrep som hevder at det er en uløselig sammenheng mellom bruken av at objekt og formen på det. Funksjonalismen vokste ut av en vestlig, internasjonal bevegelse som etablerte seg i Europa, og vi kan tidfeste denne perioden til ca. 1920-1940.
    Stilen innenfor denne arkitekturen preges av store flater, rette linjer og geometriske former.
    De ville ha noe rent og fundamentalt nytt de var opptatte av at alt skulle være rent, nyttig og velfungerende. Den bredeste beskrivelsen av modernismen som uttrykk er at det orden som dekker moderne tanke, oppførsel og utøvelse.
    Det som er typisk for Funksjonalisme er at det var rette og rene linjer, forenklet form, ingen utsmykning og med vekt på det funksjonelle. Nye materialer og moderne teknologi ble tatt i bruk.

    Denne perioden har 4 store arkitekter; Le Corbusier, Walter Gropius, Mies van der Rohe og Frank Lloyd Wright. Disse arkitektene tolket de modernistiske retningslinjene på hvert sitt vis, men det var kanskje Le Corbusiers ”Fem punkter for en ny arkitektur” som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernistiske prosjektene. Som du ser nedenfor er punktene hans veldig like hvis man sammenligner dem med de typiske trekkene ved modernistisk arkitektur.;

    Le Corbusiers punkter:
    1. skjelett av stålarmert betong
    2. flatt tak med terrasse
    3. fri innvending planløsning
    4. horisontale vindusbånd
    5. den frie fasaden skulle komponeres

    Typiske trekk ved modernistisk arkitektur:
    1. Frittstående søyler/stolper
    2. Fri plan
    3. Fra fasade
    4. Vindusbånd
    5. Takterrasse 

    torsdag 2. september 2010

    « New Urbanism» - Celebration i Florid

    - Retning innenfor byltvikling
    - Legger vekt på tradisjon og harmoni.
    - Regulerte estetiske idealer og ensartet miljø.

    Hvis vi skal gå ut ifra Byen Celebration i Florida, er det ikke mye mer å si enn det som står øverst i punktene. I denne byen er synet satt på det perfekte liv. De har perfekte hvite hus med hvite stakitt gjerder, perfekte plener, og koner som står å venter med bløtkake til de nye naboene.
    Det er en mer engelsk eventyrfilm enn en realistisk by. Dette kommer kanskje av at firmaet Walt Disney var med å designe byen. I sentrum ligger det en kirke og et rådhus. Ting er satt veldig på spissen med at alle skal være heterofile, veloppdragne og snille.



    I forhold til de andre bynettene er det ikke så forskjellig. Det er en blanding av Le Corbusier og Townskape. Byen består nemlig av smale søte gater, som kanskje ikke ligger helt i et nett, slik som Townskape. Men i sentrum av byen har de lagt de viktige bygningene, rådhuset og kirken. Dette går inn i planen til Le Corbusier med å sette de viktigste og største bygningene inn i sentrum. Det bynetten som er lengst borte fra byen Celebration, er WiMBY prosjektet. Husene eier ikke personlig preg, og alle skal være like. 



    Pragmatisme - WiMBY i Rotterdam

    - WiMBY er en uavhengig organisasjon som ville få befolkningen sine meninger og hvordan DE ville ha byen sin.
    - Ville sprenge grenser
    - Mye farger og spennende form.
    - Fikk stor internasjonal oppmerksomhet
    - Er en inspirasjon for andre lignende prosjekter.

    Pragmatisme er et uttrykk som blir brukt over flere fag, blant annet arkitektur og filosofi. Når det blir brukt om arkitektur viser det til en prosess som søker etter å få maksimal effekt ut av det vanlige og dagligdagse, pragmatisme er uavhengig av ideologi.

    Et godt eksempel på dette er prosjektet WiMBY!. Det står for Welcome in my back yard. Det var et prosjekt som foregikk i den fattige bydelen Hoogvliet som ble bygget etter den andre verdenskrigen i Rotterdam i Nederland WiMBY! ville få beboerne  som bodde i byen til å si noe om å mene noe om sin egen by, og om hvordan de ville ha det.
    Byen endte opp med spennende hus og bygninger. Blokker kunne ha spennende former og mye farger, det samme med husene.
    Grunnen til at prosjektet var satt i gang var for å gjøre byen mer populær, både for innflyttere og besøkende. Prosjektet fikk stor internasjonal oppmerksomhet og det sto som et bra eksempel og inspirasjon til andre lignende prosjekter. Husene og bygningene ble bygget i forkskjellige nivåer, tak reiste seg, og de bygde husene ut i en enda større og grensesprengende 3D format. De bygget ikke bare boksen opp, de bygget videre på den ferdige boksen.
      

    Forskjellen med dette bysamfunnet og bynettet, i forhold til de andre, er at WiMBY! strakk seg lenger enn noen andre. Her var det ikke byen i en helhet som betydde noe, ikke bare nettet på hvordan husene lå, men hvordan hvert og et hus kunne stikke seg ut, og utgjøre en forskjell. I dette prosjektet ville de trekke oppmerksomhet, de ville lage oppstyr. De andre prosjektene hadde alle en egen oppsetning, uansett om det var inspirert av middelalderen eller ikke, i Hoovliet var hvert hus et kunstverk, et bysamfunn og et bynett. 

    Townskape bevegelsen

    - Kritiserte funksjonalismen.
    - Ville beholde den tette og konsentrerte byen.
    - Idealene bygger på strukturen i middelalderbyen.
    - Har linjer framover til New Urbanism

    I denne bevegelsen har de tatt synet bort fra den strenge og tradisjonelle formen i funksjonalismen, og heller vendt øye mot en mer organisk og levende form på bybildet, slik de hadde det i middelalderen. Townskape bevegelsen kritiserte funksjonalismen for bruddet med byens tradisjonelle form.
    De mente at byene skulle være naturlige og enkle, men at husene kunne ha forksjellig form, og ikke være helt like. Særlig i England skulle husene være forskjellige, og det var grønnareal mellom og foran husene. De har også denne typen bybildet i gamle Spanske og Italienske byer, og det skal ligge en harmonisk struktur over det hele.


    Forskjellen på dette bynettet, og det vi har hjemme den dag i dag, eller forskjellen på Townskape og byplanen til Le Corbusier, er at du forviller deg bort i myke gater, krunglete svinger og harmoniske hager. I Le Corbusier sin byplan er alle veiene rette, og de dreier seg rundt et sentrum i byen. Der går det store hovedgater, mye trafikk og store skyskrapere. I bynettet til Townskape er gatene runde, husene er ikke like, og de ligger hulter til bulter i et mindre organisert mønster.

    tirsdag 31. august 2010

    ”Ville Contemporaine pour trois million inhabitants”

    ”Ville Contemporaine pour trois million inhabitants” - "Samtidens by for tre millioner mennesker." En byplan av Le Corbusiers

    Denne byen var organisert i et geometrisk mønster omkring et transportsentrum der et veisystem i flere nivåer dannet midtaksen.
    Han ville at byen skulle være mest mulig effektiv for de som bodde der. På skyskraperene kunne man også finne byens hoteller, teknokratene, forretningslederne og bankvirksomheten.


    Alle offentlige bygg skulle være samlet på et sted, rett utenfor bysentrum. For å gjøre transporten så effektiv som mulig tenkte han at alle parker og fortauer skulle stå på stolper av armert betong slik at det var mulig å kjøre bilder under uforstyrret. Under bilene igjen skulle det gå t-bane/tog inn til byen slik at bilene skulle være mindre nødvendig.

    Tanken bak denne planen var å kombinere høy boligtetthet med åpne, grønne områder og frisk luft gjennom ny teknologi som stål- og betongkonstruksjoner. Ved å heve bygningene opp fra bakken på frittstående søyler, frigjorde Le Corbusier det grønne arealet under bygningene.

    Du kan lese mer om Le Corbusiers liv og byplaner

    her.


    torsdag 26. august 2010

    Første innlegg

    Dette er det første innlegget på bloggen "Visuell kultur og samfunn" Bloggen skal bli brukt til forskjellige oppgaver som vi kommer til å få gjevnlig gjennom hele året. Jeg gleder meg til å få jobbet med blogg, og jeg gleder meg til dette året, med dette faget.