Mine tanker om Sandnes by

Etter flere timer med idèmyldringer og tanker om hvordan vi vil forandre Sandnes by, har jeg kommet frem til noen få, viktige punkter, som det ser ut som om alle mine medelever leter etter når man snakker om en by, et torg el;
- En åpen plass uten trafikk
- Et møtested
- Et sted hvor man kan holde arrangementer o. l

Dette er ting jeg selv ser etter. Sandnes by er i dag en veldig trist og grå by. Jeg vil definere Ruten som et sentrum i byen, og dette er den plassen som er mest deprimerende av alle. Hele sentrum har et deprimerende lag rundt som som består av ting som buss, eksos og grå vegger. 
Dette er noe jeg vil forandre. Jeg vil legge til farge, jeg vil legge til ting som gjør at byen stråler, og får frem ord som trivsel, hyggelig og fint. 
Måten jeg har lyst å gjør dette på, eller, måten jeg og den gruppa jeg nå har kommet i har lyst til å gjøre, er å prøve å ha et lignende prosjekt som WiMBY! hadde. Sette grensesprengende elementer på byggene, legge til ekstreme farger og bare ta det helt ut. WiMBY! gjorde ting som de gjorde for å trekke folk til døde byer. Det tror jeg at Ruten også vil, så lenge noen gir det en sjanse. 

Hvis vi tenker litt bort ifra farger og bygg i seg selv, vil jeg stenge av en del av trafikken i Sandnes. Bygge veier utenom sentrum, noe som kommer til å skape en mye lettere følelse inne i byen. Jeg vil også legge til en del grøntområder,  noe som ikke bare ser fint ut, men kommer til å lage bedre luft til folkene her (I teorien ivertfall). arrangementer


Egentlig vil jeg bare si at det ikke skal så mye til for å lage et spennende og friskt resultat i denne byen vi lever i. Litt farge, litt mindre eksos, og en litt større åpen plass. Denne plassen kan for eksempel være parkeringsplassen på Ruten. Her kan man holde sosiale  og samle byen litt.

Sandnes 2012? 

Et bygg av Le Corbusier

Det var kanskje Le Corbusiers ”Fem punkter for en ny arkitektur” som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernistiske prosjektene. Som du ser nedenfor er punktene hans veldig like hvis man sammenligner dem med de typiske trekkene ved modernistisk arkitektur.;

1. skjelett av stålarmert betong
2. flatt tak med terrasse
3. fri innvending planløsning
4. horisontale vindusbånd

Dette huset er tegnet av Le Corbusier, og det går under navnet Villa Savoy

Villaen er kanskje den av Le Corbusiers tidligere bygninger som best summerer opp hans program for en ny arkitektur: bruken av søylen, atskillelse av innerveggene fra bærekonstruksjonen, det frie plan, den frie fasaden og takterrassen.

Dette viser at han tar sine egne punkt, og følger dem tll punkt og prikke, og får frem en imponerende og ny stil innenfor arkitektur. Du kan se bruken av det flate taket, de horisentale vinduene og den frie innvendige planløsningen.

Personlig liker jeg den modernistiske stilen veldig godt. Jeg elsker de store vinduene og bruken av søyler. Jeg syns huset blir mye mer åpent, og gir et flott inntrykk. 

Funksjonalismen/Modernismen

Begge uttrykkene, modernismen og funksjonalismen glir veldig lett inn i hverandre. Begge to preget mye av 1900- tallet, og arkitekturen som vi skjente den ble ikke den samme. Dette gjør at hva som er hva kan være vanskelig å skille, men det er fortsatt noe som skiller dem;

Rundt 1900 skjedde det et brudd med fortidas tradisjonelle oppfattinger, holdninger og formuttrykk, og det er dette kaller vi modernismen.

Modernismen er et begrep som ofte brukes innen for radikale bevegelser innen kunst, arkitektur, kunst, litteratur og kunsthåndverk. Denne stilen preget kunst, arkitektur og design gjennom hele 1900- tallet.

Man la vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre omgivelsene sine, både ved hjelp av vitenskap, teknologi og eksperimentering.

Funksjonalisme er et begrep som hevder at det er en uløselig sammenheng mellom bruken av at objekt og formen på det. Funksjonalismen vokste ut av en vestlig, internasjonal bevegelse som etablerte seg i Europa, og vi kan tidfeste denne perioden til ca. 1920-1940.

Stilen innenfor denne arkitekturen preges av store flater, rette linjer og geometriske former.

De ville ha noe rent og fundamentalt nytt de var opptatte av at alt skulle være rent, nyttig og velfungerende. Den bredeste beskrivelsen av modernismen som uttrykk er at det orden som dekker moderne tanke, oppførsel og utøvelse.

Det som er typisk for Funksjonalisme er at det var rette og rene linjer, forenklet form, ingen utsmykning og med vekt på det funksjonelle. Nye materialer og moderne teknologi ble tatt i bruk.

Denne perioden har 4 store arkitekter; Le Corbusier, Walter Gropius, Mies van der Rohe og Frank Lloyd Wright. Disse arkitektene tolket de modernistiske retningslinjene på hvert sitt vis, men det var kanskje Le Corbusiers ”Fem punkter for en ny arkitektur” som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernistiske prosjektene. Som du ser nedenfor er punktene hans veldig like hvis man sammenligner dem med de typiske trekkene ved modernistisk arkitektur.;

Le Corbusiers punkter:

1. skjelett av stålarmert betong
2. flatt tak med terrasse
3. fri innvending planløsning
4. horisontale vindusbånd
5. den frie fasaden skulle komponeres

Typiske trekk ved modernistisk arkitektur:

1. Frittstående søyler/stolper
2. Fri plan
3. Fra fasade
4. Vindusbånd
5. Takterrasse 

« New Urbanism» - Celebration i Florid

- Retning innenfor byltvikling

- Legger vekt på tradisjon og harmoni.

- Regulerte estetiske idealer og ensartet miljø.

Hvis vi skal gå ut ifra Byen Celebration i Florida, er det ikke mye mer å si enn det som står øverst i punktene. I denne byen er synet satt på det perfekte liv. De har perfekte hvite hus med hvite stakitt gjerder, perfekte plener, og koner som står å venter med bløtkake til de nye naboene.

Det er en mer engelsk eventyrfilm enn en realistisk by. Dette kommer kanskje av at firmaet Walt Disney var med å designe byen. I sentrum ligger det en kirke og et rådhus. Ting er satt veldig på spissen med at alle skal være heterofile, veloppdragne og snille.

I forhold til de andre bynettene er det ikke så forskjellig. Det er en blanding av Le Corbusier og Townskape. Byen består nemlig av smale søte gater, som kanskje ikke ligger helt i et nett, slik som Townskape. Men i sentrum av byen har de lagt de viktige bygningene, rådhuset og kirken. Dette går inn i planen til Le Corbusier med å sette de viktigste og største bygningene inn i sentrum. Det bynetten som er lengst borte fra byen Celebration, er WiMBY prosjektet. Husene eier ikke personlig preg, og alle skal være like. 

Pragmatisme - WiMBY i Rotterdam

- WiMBY er en uavhengig organisasjon som ville få befolkningen sine meninger og hvordan DE ville ha byen sin.

- Ville sprenge grenser

- Mye farger og spennende form.

- Fikk stor internasjonal oppmerksomhet

- Er en inspirasjon for andre lignende prosjekter.

Pragmatisme er et uttrykk som blir brukt over flere fag, blant annet arkitektur og filosofi. Når det blir brukt om arkitektur viser det til en prosess som søker etter å få maksimal effekt ut av det vanlige og dagligdagse, pragmatisme er uavhengig av ideologi.

Et godt eksempel på dette er prosjektet WiMBY!. Det står for Welcome in my back yard. Det var et prosjekt som foregikk i den fattige bydelen Hoogvliet som ble bygget etter den andre verdenskrigen i Rotterdam i Nederland WiMBY! ville få beboerne  som bodde i byen til å si noe om å mene noe om sin egen by, og om hvordan de ville ha det.

Byen endte opp med spennende hus og bygninger. Blokker kunne ha spennende former og mye farger, det samme med husene.

Grunnen til at prosjektet var satt i gang var for å gjøre byen mer populær, både for innflyttere og besøkende. Prosjektet fikk stor internasjonal oppmerksomhet og det sto som et bra eksempel og inspirasjon til andre lignende prosjekter. Husene og bygningene ble bygget i forkskjellige nivåer, tak reiste seg, og de bygde husene ut i en enda større og grensesprengende 3D format. De bygget ikke bare boksen opp, de bygget videre på den ferdige boksen.

  

Forskjellen med dette bysamfunnet og bynettet, i forhold til de andre, er at WiMBY! strakk seg lenger enn noen andre. Her var det ikke byen i en helhet som betydde noe, ikke bare nettet på hvordan husene lå, men hvordan hvert og et hus kunne stikke seg ut, og utgjøre en forskjell. I dette prosjektet ville de trekke oppmerksomhet, de ville lage oppstyr. De andre prosjektene hadde alle en egen oppsetning, uansett om det var inspirert av middelalderen eller ikke, i Hoovliet var hvert hus et kunstverk, et bysamfunn og et bynett. 

Townskape bevegelsen

- Kritiserte funksjonalismen.

- Ville beholde den tette og konsentrerte byen.

- Idealene bygger på strukturen i middelalderbyen.

- Har linjer framover til New Urbanism

I denne bevegelsen har de tatt synet bort fra den strenge og tradisjonelle formen i funksjonalismen, og heller vendt øye mot en mer organisk og levende form på bybildet, slik de hadde det i middelalderen. Townskape bevegelsen kritiserte funksjonalismen for bruddet med byens tradisjonelle form.

De mente at byene skulle være naturlige og enkle, men at husene kunne ha forksjellig form, og ikke være helt like. Særlig i England skulle husene være forskjellige, og det var grønnareal mellom og foran husene. De har også denne typen bybildet i gamle Spanske og Italienske byer, og det skal ligge en harmonisk struktur over det hele.

Forskjellen på dette bynettet, og det vi har hjemme den dag i dag, eller forskjellen på Townskape og byplanen til Le Corbusier, er at du forviller deg bort i myke gater, krunglete svinger og harmoniske hager. I Le Corbusier sin byplan er alle veiene rette, og de dreier seg rundt et sentrum i byen. Der går det store hovedgater, mye trafikk og store skyskrapere. I bynettet til Townskape er gatene runde, husene er ikke like, og de ligger hulter til bulter i et mindre organisert mønster.