En analyse av "Gargantua", av Honore Daumier

Honore Daumier ble født 26. februar 1808, og døde 10. februar 1879.

Han var en fransk maler og karikaturtegner, og han regnes som en pioner innen den kunstneriske realismen på midten av 1800-tallet.

Han var født i Marseille og visste fra tidlig at han ville bli kunstner. Faren var ikke for dette og satte ham først i arbeide hos en rettsskriver og deretter hos en bokhandler. Gutten klarte likevel å skaffe seg kunnskaper om litografisk teknikk og startet med å lage klisjeer til musikkforleggere og reklameillustrasjoner.

Her kommer litografiet ”Gargantua” inn. Dette bildet er hans mest kjente verk. Det ble laget i 1831 og skal vise det store klasseskillet og kongens store makt. Daumier måtte sitte seks måneder i fengsel pga. maleriet.

Gargantua er et realistisk bilde. Det illustrerer det virkelige liv. Det er motiver som motsier alt romantikken viste, for romantikken ville illustrere skjønnheten i samfunnet, mens realismen derimot viser det motsatte, altså sannheten, og den var ikke alltid like vakker. Realismen hadde sitt utspring i Frankrike på 1800-tallet, spesielt i Paris.

Bildets motiv henger sammen med klasseskillet og revolusjon i Frankrike. Det er kjent at det var et utrolig sprang mellom bønder, adelen og de geistlige. Var du født som bonde, var det ingen vei ut. Det var rett og slett utrolig vanskelig å klatre oppover på rangsstigen. Adelen og kongen hadde det derimot lettere. Adelen var utdannede, de slapp å betale skatt og den sosiale statusen gikk i arv. Kongen levde som en gud. Han fikk alt han ville, og bestemte alt. De kongelige levde et liv i overdådig luksus. Men etter hvert begynte folk å gjøre opprør mot styresmaktene, og det er slik den franske revolusjonen kommer på banen. Etter hvert ble kongehuset styrtet og en folkevalgt president ble valgt til makten. Et demokratisk samfunn oppsto. Bildet illustrer altså dette med at kongen sitter å får alt som bøndene må slite med å dyrke mat og goder til han.

Det første man ser når man ser på kunsten, er en tykk mann som tydelig er fra den øvre klassen i samfunnet. Dette kan man se ved å sammenligne størrelsen til mannen i forhold til de små arbeiderne, og se på klærne hans. Mannen er kong Louis-Philippe, den siste kongen som fikk styre Frankrike. Går vi mer tydelig inn på de små arbeiderne kan man se mennesker som forer kongen med alt maten de eier. De fattige menneskene ser veldig oppgitt ut, mens kongen bare sitter å nyter at han blir matet. Det er nok noen hjelpere til kongen som er ansatt på hoffet som mater han, og de står å venter på at bøndene skal kaste maten de har dyrket i kurvene slik at de kan bære dem inn i munnen til kongen.

Man kan også se disse hjelperne under den gigantiske stolen til kongen. Dette er en drittjobb. Det va kan tenke oss ut fra hele bildet i en sammenheng er at kongen ser på seg selv som stor, stolt og majestetisk, imens arbeiderklassen er der for å fore han og tørke opp etter dritten hans. I bakgrunnen kan vi skimte en by og litt av slottet.

Dette er en karikatur for å sette et ”komisk” preg på hele situasjonen. Selve navnet Gargantua betyr i seg selv gigant som er kjent for sin store kapasitet for mat og drikke. Dette ser vi illustrert i bildet. Oppsummert så forestiller bildet klasseskillet som var i Frankrike når kongene satt i sin maktposisjon. Man kan se hvor lett det var å leve godt som konge, og hvor slitsomt og tøft det var å leve som bønder og fattigfolk. Honore Daumier har fått frem noen utrykksfulle mennesker i bildet.

Man kan lett se dette klasseskillet bare ved å se på klærne deres. Daumier har ikke brukt veldig mye svartmaling og fett på bildet, ikke i en tett sammenheng, men ser vi på klærne til arbeiderne, i forhold til den kritthvite buksen til kongen, er arbeiderne skitne og triste. Dette gir et dystert preg til bildet, og man kan også legge merke til den svarte osen rundt byen. Dette gir bildet et helt spesielt uttrykk! Man kan lett se hva arbeiderne føler og tenker om kongen og styremåten.

Dette bildet er ikke malt, det er et litografi. Det er en grafisk teknikk for trykking av bilder. Trykkmetoden er såkalt plantrykk og bygger på at fett og vann avstøter hverandre. Opprinnelig ble bildene tegnet på litosteiner, men senere er også metallplater og spesiell film tatt i bruk. Litografi var fra 1800-tallet en utbredt teknikk for massekopiering av alle slags tegninger, men brukes i dag mest til trykking av grafiske kunstblad fra en håndlitografert stein.

Virkemidler som er brukt i dette bilder er for det første humor. Daumier latterliggjører kongen og de forvirra hjelperne hans. Ved karikaturer får man virkelig frem det spesielle i personer. Selve hovedtrekkene til "typen" viser tydelig. Kongen er stor og folkene er små, og dette viser også at kongen faktisk var stor, riktignok ikke fysisk, men makten hans var stor, og folkene var ubetydelig politisk, men betydelige for å skaffe mat. Her kommer virkemiddelet kontrast inn i bildet, og kanskje litt ironi med tanke på at tjenerne faktisk plukker opp dritt etter kongen. Bildet er laget i gråtoner. Dette viser hvor grått og trist livet til de fattige bøndene var og hele situasjonen var sørgelig. Hadde det vært i farger, og spesielt litt sterke farger ville situasjonen vært kraftig annerledes. Daumier får altså frem et fremragende utrykk ved sitt fargevalg.

Jeg syns bildet er en morsom og ironisk vri på hva som skjedde på Frankriket på denne tiden. Personlig er jeg litt mer gla i malerier i forholdt til litografier, på grunn av at jeg syns du har muligheten til å utfolde deg og gjøre mer med en pensel. Det som er imponerende er at Daumier har fått et helt utrolig resultat ved hjelp av litografi. Selv liker jeg ikke store fargede flater, som himmelen er i dette tilfelle, men det er et spennende bildet, med en utrolig komposisjon og en spennende variasjon i valørene som kunstneren har fått frem!